Det Norske Akademis Ordbok

siddis

siddis 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; siddisen, siddiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
siddisen
ubestemt form flertall
siddiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si´d:is]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig etter engelsk citizen
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 person som bor i og/eller er fra Stavanger i Rogaland fylke
SITATER
  • de to ordene Siddis og Breiavatnet representerer inkarnasjonen av alt som er ekte stavangersk
     (Reidar Kvammen 50 ganger på Norges landslag 19 1949)
  • siddisen synger på Hillevåg-riksmål: – En gang i Stavanger jeg røktet min dont. Jeg lengter til pylsa og komla og sånt
     (Arbeiderbladet 1965/55/15/3–4)