sibirer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sibireren, sibirere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sibireren
ubestemt form flertall
sibirere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sibi:´rər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Sibir; navn på landområde i
Russland
BETYDNING OG BRUK
innbygger av, person fra Sibir