sibilant
substantiv
BØYNINGen; sibilanten, sibilanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sibilanten
ubestemt form flertall
sibilanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sibila´nt]
ETYMOLOGI
substantivering av latin sibilant, presens partisipp av sibilare 'visle'
BETYDNING OG BRUK
fonetikk
frikativ hvor luftstrømmen
slippes ut gjennom en renne, smal kanal i tungen, som resulterer i
en vislende lyd, f.eks. s- eller sj-lyd
; smal frikativ
; vislelyd