shivaitt
substantiv
BØYNINGen; shivaitten, shivaitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
shivaitten
ubestemt form flertall
shivaitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃiva-i´t:]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av Shiva; navn på en av hinduismens hovedguder,
fra sanskrit, grunnbetydning 'den
lykkebringende'
BETYDNING OG BRUK
religion
tilhenger av shivaismen, dvs. (retning innenfor hinduismen som innebærer en særlig) tilbedelse,
dyrking av guden Shiva, som er en av de hinduistiske hovedgudene
SITAT
-
de fleste nordindiske hinduer er vishnuitter, mens de fleste tamiler er shivaitter(Levi Geir Eidhamar et al. Religion og etikk 171 2022)| jf. vishnuitt