shiva
substantiv
BØYNINGen; shivaen, shivaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
shivaen
ubestemt form flertall
shivaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi:´va]
ETYMOLOGI
fra hebraisk, til ordet for tallet syv
BETYDNING OG BRUK
religion, i jødedommen
sørgeperiode på syv dager etter en nær slektnings begravelse
UTTRYKK
sitte shiva
om pårørende umiddelbart etter nær slektnings bortgang
sitte (på lav stol) i hjemmet og motta kondolanser av
besøkende
-
hans familie sitter shiva, syv dager i sorg, i blokkleiligheten(Aftenposten 01.03.1994/6)