sheriff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sheriffen, sheriffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sheriffen
ubestemt form flertall
sheriffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæ´r:if]
ETYMOLOGI
fra engelsk sheriff, av gammelengelsk scírgeréfa, av scír 'distrikt' og geréfa 'embetsmann'
BETYDNING OG BRUK
1
i England, Wales og Irland
kronens representant i
et grevskap
SITAT
-
Londons sheriff, den ved dronningens kroning baroniserede mosait, Sir Moses Montefiore(Den Constitutionelle 08.09.1839/4/1)
3
i USA
valgt tjenestemann med politimyndighet i et county
SITATER
-
folk [lo] og blunket til sjeriffen som blunket igjen: Den sjeriffen var alright han!
-
han puttet solbrillene i en annen lomme, gikk ti meter rett frem og skjøv opp døren til internett-caféen med samme feiende flotthet som en sheriff som entrer saloonen en afternoon på prærien(Herman Willis St. Olav LBK 2004)