sgraffito substantiv BØYNINGen; sgraffitoen, sgraffitoer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall sgraffitoen ubestemt form flertall sgraffitoer UTTALE[sgrafi´t:o] ETYMOLOGI fra italiensk sgraffito, til sgraffiare; jf. skraffere BETYDNING OG BRUK kunsthistorie dekor på leirgods eller pussbehandlet fasade der figurer er risset inn i det øverste av to lag med farger
