sfinkter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sfinkteren, sfinktere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sfinkteren
ubestemt form flertall
sfinktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi´ŋktər]
ETYMOLOGI
fra gresk sphinkter 'tilsnører'
BETYDNING OG BRUK
anatomi
ringformet muskel som ved sammentrekning lukker eller
innsnevrer en kroppsåpning