Det Norske Akademis Ordbok

servant

servant 
substantiv
BØYNINGen; servanten, servanter
UTTALE[særva´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk servante, grunnbetydning 'tjenestepike', femininum av servant, substantivert presens partisipp av servir 'tjene'
BETYDNING OG BRUK
1 
lite bord eller stativ til å sette vaskefat og toalettsaker på
2 
(veggfast) vaskekum av porselen e.l. (vanligvis på bad, toalett- eller soverom)
; vaskeservant
 | jf. håndvask
SITATER
  • [hun] tappet lunkent vann i servanten og gned kinnene og pannen med en våt, lavendelduftende frotterklut
     (Karsten Alnæs Sabina 220 1994)
  • bortsett fra sengen og servanten er det et bord og to lenestoler foran vinduet
     (Tove Nilsen Lystreise 159 1995)
  • jeg trakk pusten og lente meg mot servanten. En bloddråpe falt ned i det hvite porselenet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • hun støtta seg med én hånd, på servanten
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 136)