serpentin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; serpentinen, serpentiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
serpentinen
ubestemt form flertall
serpentiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[særp(ə)nti:´n]
VARIANTserpentiner
ETYMOLOGI
via fransk serpentine eller tysk Serpentine, til middelalderlatin serpentinus, til latin serpens (genitiv serpentis) 'slange'; samme ord som serpentin
BETYDNING OG BRUK
1
slangeformet buktning i vei eller elv
SITATER
-
en vill passvei i halsbrekkende serpentiner opover et fjell(Dagbladet 1938/8/4/1)
-
hun kan se sjøen ubrutt – en buktende serpentin mot de avrundede høydedragene i syd
2
kulørt, opprullet papirstrimmel som kastes eller blåses
i slangebuktninger gjennom luften eller brukes til dekorasjon
EKSEMPEL
-
festlokalet var pyntet med ballonger og serpentiner
SITATER
-
jf.vestenvinden jager serpentiner af skum henover bølgekammene
-
serpentiner og konfetti hvirvlet i luften
-
trærne i hagen var pyntet med serpentiner og japanske lykter