serpentin
substantiv
UTTALE[særp(ə)nti:´n]
ETYMOLOGI
via fransk serpentin, serpentine, eller tysk Serpentin, til middelalderlatin serpentinus 'slangeaktig', avledet av latin serpens (genitiv serpentis) 'slange', med
henspilling på de slangeaktige figurene i mineralet
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
gruppe av mineraler som vesentlig består av vannholdig magnesiumsilikat, viktig bestanddel i bl.a. kleberstein og grønnskifer
SITAT
-
Roma var rik på marmor i alle farger, porfyr og grønn serpentin