seponere
verb
MODERAT BOKMÅLseponerte, seponert, seponering 
preteritum
seponerte
perfektum partisipp
seponert
verbalsubstantiv
seponering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sepone:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin seponere 'stille til side'
BETYDNING OG BRUK
1
henlegge
; oppheve
2
medisin
slutte med (en behandling, et legemiddel)
SITAT
-
vi reduserte og seponerte Fenemal sommeren 1986 og han har nå vært uten Fenemal i 1 års tid