sepia
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sepiaen, sepiaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sepiaen
ubestemt form flertall
sepiaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se:´pia]
ETYMOLOGI
fra latin sepia 'blekksprut; blekk', fra gresk sepia, til sepein 'gjøre råtten' (med henspilling på
at blekksprut råtner raskt etter døden); jf. italiensk seppia, fransk sépia, engelsk sepia
BETYDNING OG BRUK
2
mørkebrunt fargestoff (opprinnelig utvunnet av blekk fra sepiablekksprut)
SITAT
-
blekket var en blanding av sepia og indisk blekk
2.1
brunlig fargetone
SITATER
-
hit har Noen kommet en gang i løpet av natten, mens gatene var tomme og asfaltvåte, fasadene vasket tynt i svart og sepia av den sparsomme gatebelysningen
-
en kvinneakt i sepia, uskarpt i kantene(Tom Lotherington Som en sky på himmelen 15 2018)