Det Norske Akademis Ordbok

senvinter

senvinter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
senere del av vinteren
 | jf. ettervinter
SITAT
  • det fins ikke noe surere enn Oslo en slik langtrukken gretten senvinter
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 9 1938)