Det Norske Akademis Ordbok

senvår

senvår 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
senere del av våren
SITAT
  • å snuse inn duften av de små, gule klokkene på myke, lodne stilker, var selve våren, senvåren som fulgte etter tidligvåren med blåveis og den syrliggode lukten av bråtebrann
     (Ebba Haslund Som plommen i egget 55 1987)