sentimentaliker
substantiv
BØYNINGen; sentimentalikeren, sentimentalikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sentimentalikeren
ubestemt form flertall
sentimentalikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sentimenta:´likər]
ETYMOLOGI
avledet av sentimental med suffikset -iker, dannet (spøkefullt)
etter mønster av ord som alkoholiker
BETYDNING OG BRUK
person som har lett for å bli sentimental
; lettrørt person
SITAT
-
jeg er en uhelbredelig sentimentaliker, sa den unge legen, nesten ergerlig i stemmen