Det Norske Akademis Ordbok

senterback

senterback 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; senterbacken, senterbacker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
senterbacken
ubestemt form flertall
senterbacker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[-bek]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk centre back, sammensatt av centre 'sentrum, midtpunkt' og back; se back
BETYDNING OG BRUK
idrett, især fotball, foreldet
 senterhalf
 | jf. midtstopper
SITAT
  • [han] kan bli landslagets senterback
     (Verdens Gang 12.05.1947/7)
     | i en forsvarsrekke med tre spillere