senne
verb
BØYNINGsennet, sennet, senning 
preteritum
sennet
perfektum partisipp
sennet
verbalsubstantiv
senning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`n:ə]
ETYMOLOGI
jf. dialektalt sine, av norrønt sina '(fjor)gammelt vissent gress'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fylle fottøy med sennegress
SITAT
-
hver dag ved leirilden sennet hans morderhånd hendes komager og snøret dem med omsorg på hendes føtter