Det Norske Akademis Ordbok

sene

sene 
substantiv
BØYNINGen; senen, sener
UTTALE[se:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sina
BETYDNING OG BRUK
bindevevsstreng som forbinder muskel og knokkel
EKSEMPLER
  • skjære over en sene
  • forstrekke en sene
tråd av slik streng fra dyr
; lignende tråd av annet materiale
EKSEMPEL
  • senen på et fiskesnøre
sjelden
 karstreng i plante
SITAT