Det Norske Akademis Ordbok

selvtilstrekkelig

selvtilstrekkelig 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tilstrekkelig i seg selv
; som klarer seg selv
SITATER
  • de vil kunne danne mindretallsregjeringer med stor, men ikke selvtilstrekkelig, basis i Stortinget
     (Aftenposten 27.12.1988/2)
  • intellektet … er ikke et fullstendig og selvtilstrekkelig vesen
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 243 1994)
overført
 som har nok med seg selv og ikke interesserer seg for andre
SITAT
  • [han forundres] stadig over hvor snever og selvtilstrekkelig den norske samtidslitteraturen er
     (Klassekampen 21.09.2013/10)