Det Norske Akademis Ordbok

selvtillit

selvtillit 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
tillit til seg selv, til egne evner og egen dyktighet
; selvsikkerhet
EKSEMPEL
  • ha en grenseløs selvtillit
SITATER
  • det er mere mangel paa selvtillid end egentlig just dovenskab der trykker
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 171)
  • efterhaanden kvelte han alle de andre sportsjournalister med sin uhyre omstændelighet, sin sirupstrukne sakkyndighet og sin buldrende selvtillid
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 17 1929)
  • den som er uskyldig, er sterk, ja, nærmest et råskinn, proppfull av selvtillit og fullstendig ovenpå
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • [spillerne] har fått større trygghet, økt selvtillit og viktig bekreftelse på eget nivå og potensial
     (Aftenposten 17.10.2015/36)