Det Norske Akademis Ordbok

selvkritikk

selvkritikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kritikk som en person, en institusjon e.l. øver mot seg selv
EKSEMPEL
  • mangle selvkritikk
SITATER
  • [Wordsworth] savnet selvkritikk, han manglet humor og selvironi
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 35 1958)
  • Wittgensteins evne til intellektuell selvkritikk og oppriktighet var høyt utviklet, ofte over grensen for det som utenfra kan virke patologisk
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein 18 2000)
     | jf. patologisk
UTTRYKK
ta selvkritikk
kritisk vurdere sine egne tidligere standpunkter, holdninger e.l. og eventuelt endre dem
  • det var andre som skulle «ta sjølkritikk på saka»
     (Aftenposten 1990/551/2/5)
  • tar bankene selvkritikk?
     (Bergens Tidende 1991/53/38/5)
  • to år seinere fikk han fyken som formann. Eller kanskje han tok sjølkritikk med degradering som følge
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)