selvhøytidelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av selvhøytidelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være selvhøytidelig
SITATER
-
[han var] blottet for selvhøytidelighet
-
i det utvetydige snøftet følte Bernhard Muus at det lå mye forakt for urban selvhøytidelighet og tro på egen uunnværlighet