Det Norske Akademis Ordbok

selverkjennelse

selverkjennelse 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
erkjennelse, forståelse av sitt eget vesen
SITATER
  • selverkjendelsen bestaar som overhoved al erkjendelse, i at skjelne mellem «noget» og «andet»
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 90 (1875))
  • dette kokette snevet av selverkjennelse
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 192 1985)
  • hvor liten selverkjennelse kan et menneske ha
     (Finn Carling Skumring i Praha 57 1997)
  • hun har lite håp om at Vallen kan nå frem til den nødvendige selverkjennelse i dette jordliv
     (Tore Rem Sin egen herre 524 2009)
2 
erkjennelse, innrømmelse av ens egne feil og svakheter
SITATER
  • tænk, om jeg kunde vække dem til selverkendelse. Bringe dem til at angre og til at skamme sig for sig selv
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 125 1886)
  • selverkjendelse og selvkritik er bra
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 75 1929)
  • [Beethovens] rørende selverkjennelse
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 96 1948)