selvbespeile
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest i adjektivisk perfektum
partisipp og som verbalsubstantiv
bespeile seg selv
; studere sitt eget speilbilde
SITATER
-
den mand er evig arm som ikke er litt mere end en selvbespeilet træl(Herman Wildenvey Ringsgang 29 1910)
-
denne «borgerlige», individualistiske selvbespeilende litteraturen(VG 1957/298/3/7)
-
forfatterens selvbespeiling