Det Norske Akademis Ordbok

selot

selot 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; seloten, seloter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
seloten
ubestemt form flertall
seloter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[selo:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk zelotes 'beundrer, ivrig tilhenger', til zelos 'iver'; særlig kjent fra tilnavnet til Simon seloten, Jesu disippel og tilhenger av jødisk bevegelse som med vold ville avskaffe romerveldet i Palestina (jf. Luk 6,15); jf. sjalu
BETYDNING OG BRUK
(tros)fanatiker
; (blindt) ivrig tilhenger
SITATER
  • [Jesus valgte ut tolv apostler] og Simon som kaltes seloten
     (Luk 6,15)
  • hør ei zeloten, naar han dig beretter, at du er Klopstock eller Shakespeare lig!
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 8)
  • [Bernt Anker var] den patriotiske zelot
     (Norsk kulturhistorie III 338 1938)
  • stiftskapellan Skjeseth … var [nok] noe av en selot
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)