selevkid
substantiv
BØYNINGen; selevkiden, selevkider 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
selevkiden
ubestemt form flertall
selevkider
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[selevki:´d]
ETYMOLOGI
fra latin seleucides, gresk seleukides 'etterkommer av Selevkos', etter Selevkos
I Nikator (død 281 f.Kr.), dynastiets stamfar
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
medlem av herskerslekt som i perioden 312–64 f.Kr.
hersket over en stor del av Midt-Østen
EKSEMPEL
-
selevkidenes rike
SITAT
-
makkabeerne satte seg imot … selevkidene som inntok Jerusalem og spredte om seg med hellenistisk kultur(Vårt Land 15.12.2004/18)| jf. makkabeer