Det Norske Akademis Ordbok

sekundant

sekundant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sekundanten, sekundanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekundanten
ubestemt form flertall
sekundanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekunda´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Sekundant, fra latin secundans (genitiv secundantis), presens partisipp av secundare 'hjelpe, begunstige', jf. sekundere
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold, ved duell
 person som på sin parts vegne ordner formalitetene før duellen og gjør tjeneste som vitne
2 
overført
 hjelper i idrettskonkurranse, kamp, disputt e.l.
EKSEMPEL
  • sekundanten på vekslingssiden ropte at han lå likt med skjemaet
SITATER
  • [han] lot sin vakre kone og sekundant fortelle om seg
     (Dag Solstad Roman 1987 100 1987)
  • rollen som sekundant og klakkør som alle plutselig skulle spille
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 19 1988)
  • verdens beste sjakkspiller [Magnus Carlsen] foretrekker fortsatt [i hovedsak] å ha pappa med som sekundant på reisene
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)