Det Norske Akademis Ordbok

sekt

Likt stavede oppslagsord
sekt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sekten, sekter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekten
ubestemt form flertall
sekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin secta 'følge, flokk (av tilhengere)'; jf. engelsk sect, tysk Sekte, fransk secte
BETYDNING OG BRUK
religiøs gruppe som har skilt seg ut fra et større, etablert trossamfunn pga. uenighet om troslære
EKSEMPEL
  • en kristen, koptisk, jødisk, buddhistisk sekt
SITATER
  • de reformerte (protestantiske) kirkene … avskaller [stadig] nye sekter
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 53 1976)
     | fra artikkelen «Bibel og tradisjon» (1940)
  • sekter som dyrker den Onde og hans mørklagte evangelium
     (Stein Ståle Åndemasken 5 1943)
  • en av mammas beste venninner … var blitt medlem av en religiøs sekt
     (Toril Brekke Aske 228 1999)
ofte nedsettende
 (fanatisk, sneversynt) gruppe med særmeninger
SITAT
  • Europa [splittet] er i sekter af forbitret meningshad
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 407)