sekret
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sekretet, sekreter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sekretet
ubestemt form flertall
sekreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekre:´t]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin secretum, opprinnelig sigillum secretum 'hemmelig segl', med nøytrum av latin secretus 'hemmelig, skjult'
BETYDNING OG BRUK
om middelalderforhold
(en fyrstes) privatsegl