Det Norske Akademis Ordbok

segregasjon

segregasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; segregasjonen, segregasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
segregasjonen
ubestemt form flertall
segregasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[segregaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til segregere; jf. engelsk segregation, fra senlatin segregatio (genitiv segregationis) 'adskillelse', av latin segregare; se segregere
BETYDNING OG BRUK
1 
adskillelse av befolkningsgrupper i et samfunn
; segregering
SITATER
  • rasehaterne prøver å opprettholde en linje som ble brukt for tre år siden, da høyesterett erklærte segregasjonen for ulovlig
     (Drammens Tidende 1958/4/3/2)
  • høyesterett godkjente sørstatslover som gjennomførte segregasjon
     (Ingrid Semmingsen En verdensmakt blir til 215 1972)
  • overført
     
    en annen slags avstand, en segregasjon mellom hans liv og hennes
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 90 1974)
2 
teknikk, nå sjelden
 adskillelse ved bevegelse i granulære masser, slik at partiklene til en viss grad skiller lag
SITAT
  • hvordan tømme en silo på en enkel måte?… Ingen traktstrømning … Ingen segregasjon
     (Teknisk Ukeblad 1971/24/26/1–3)
3 
mineralogi
 konsentrasjon av enkelte mineraler ved krystallisasjon av et magma