segne
verb
MODERAT BOKMÅLsegnet, segnet, segning 
preteritum
segnet
perfektum partisipp
segnet
verbalsubstantiv
segning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sæi`nə]
ETYMOLOGI
av norrønt signa 'sige, gli ned', avledet av siga 'sige'
BETYDNING OG BRUK
1
sige sammen
; synke til jorden
SITATER
-
skal en bære fandens synder, må en snart i bakken segne
-
ørnen segned vingeskudt
-
hun segnede om i udmattelse og tomhed
-
fik hun en arm om livet vilde hun segne ned, fy!
-
kvinnen … besvimte og segnet ned på gulvet
-
attentatmannen presset dolken i sitt eget bryst og segnet om
1.1
litterært
falle sammen, bukke under (under stor byrde eller påkjenning)
SITAT
-
det kjentes som om jeg skulle segne under byrden av [skamfølelsen](Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
2
poetisk
gå til grunne
; dø
SITATER
-
frihedshelteskaren segned for barbarers vilde horder
-
aa farvel, du lyse dag, som nu segner mat og svak