scintillasjon
substantiv
BØYNINGen; scintillasjonen, scintillasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
scintillasjonen
ubestemt form flertall
scintillasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sintilaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin scintillatio (genitiv scintillationis), verbalsubstantiv
til scintillare 'gnistre, funkle,
skinne'; jf. tysk Szintillation, fransk og engelsk scintillation
BETYDNING OG BRUK
1
astronomi
stjernenes blinking (tindring)
2
fysikk
lysblink som sendes ut når visse krystaller og væsker
treffes av energirike partikler