Det Norske Akademis Ordbok

schwung

schwung 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; schwungen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
schwungen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃvoŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schwung 'svingning, sleng'
BETYDNING OG BRUK
særlig om tale, fremstilling
 fart og flukt
; liv
SITATER
  • Jøns Hansson hilste med stor schwung
     (Jacob B. Bull Fra fru Ingers tid 354 1902)
  • tegnene var malt med en svung som kunne gjort en japansk penselsvinger misunnelig, men det var umulig å forstå hva kalligrafien fortalte
     (Jon Michelet Den gule djevelens by 189 1981)
     | jf. kalligrafi
  • med lyrisk schwung dveler han ved solsidene til hver især av sine bordfeller og gestikulerer kultivert sin ustyrtelige glede ved å se seg flankert av dem
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • [mor døpte] bilen «Blakken». Jeg ville ha foretrukket et navn med mer schwung over
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • det var store, trykte bokstaver med fine snirkler og svunger, men enkle og lette å lese likevel
     (Margaret Skjelbred Andrea D 243 2006)
  • er det fortellingens panache, dens livlighet og schwung som fascinerer oss?
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 38 2011)