savanne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; savannen, savanner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
savannen
ubestemt form flertall
savanner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sava´n:ə]
ETYMOLOGI
via spansk sabana (eldre savana, zavana), fra et
nå utdødd karibisk språk; jf. fransk savane, tysk Savanne
BETYDNING OG BRUK
geografi, om forhold i tropiske strøk,
særlig i Afrika og Sør-Amerika
udyrket slette, dekket av grove gressarter og halvbusker
som er tørre og visne i tørketiden, men frodige og blomstrende etter
regntiden
SITATER
-
savannens blomstrende ocean
-
springe mellom akasiene på en savanne
-
da klimaendringer og tørke reduserte skogene over store deler av Sentral Afrika til fordel for de tørre og åpne savanner, antas det at våre forfedre klatret ned fra trærne(Dag O. Hessen Natur 32 2008)