sauestirre
verb
BØYNINGsauestirring 
verbalsubstantiv
sauestirring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av sauestirr
BETYDNING OG BRUK
muntlig
stirre tomt og stivt fremfor seg (som en sau)
SITAT
-
da han hadde lagt på røret ble han sittende å sauestirre fremfor seg(Per Qvale Orvil 206 2020)