Det Norske Akademis Ordbok

saubre

saubre 
verb
BØYNINGsaubret, saubret, saubring
UTTALE[sæu`brə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk säubern 'rense'; til sauber (adjektiv) 'ren'; se også sauberknekt
BETYDNING OG BRUK
bergverk, foreldet
 transportere bort løsbrutt stein