satisfiere
verb
BØYNINGsatisfierte, satisfiert, satisfiering 
preteritum
satisfierte
perfektum partisipp
satisfiert
verbalsubstantiv
satisfiering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[satisfie:´rə]
ETYMOLOGI
etter engelsk satisfice
BETYDNING OG BRUK
især økonomi
velge en løsning som tilfredsstiller minstekravet for
å anse et bestemt mål som oppnådd
| til forskjell fra optimere
SITAT
-
målet med satisfiering er først og fremst å finne ett eller flere tilfredsstillende alternativer, ikke nødvendigvis det som er aller best