Det Norske Akademis Ordbok

satinere

satinere 
verb
MODERAT BOKMÅLsatinerte, satinert, satinering
preteritum
satinerte
perfektum partisipp
satinert
verbalsubstantiv
satinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[satine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk satiner, avledet av satin; se sateng
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
 gi (stoff eller papir) glans og glatthet (ved trekking mellom valser)
 | jf. glitte
SITATER
  • satinert papir
     (Aftenposten 1932/211/6/5)
  • svakt satinert kunsttrykkpapir fra Hamang
     (Wilhelm Munthe Boknåm 80 1943)