sastruga
substantiv
BØYNINGen; sastrugaen, sastrugaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sastrugaen
ubestemt form flertall
sastrugaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sastru:´ga]
ETYMOLOGI
via tysk Sastruga, fra russisk; jf. engelsk sastrugi (flertall)
BETYDNING OG BRUK
bølgeformet snøskavl med overheng mot vindretningen
SITAT
-
vi sklir over formidable sastrugi, vindformet snø(Aftenposten 20.02.2016/14)