Det Norske Akademis Ordbok

sarkofag

sarkofag 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sarkofagen, sarkofager
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sarkofagen
ubestemt form flertall
sarkofager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sarkofa:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin sarcophagus, fra gresk sarkophagos, substantivering av et adjektiv med betydningen 'kjøttetende', sammensatt av sarx (genitiv sarkos) 'kjøtt' og en avledning av phagein 'spise, ete', se suffikset -fag; betegnelsen viser til at likkistene i antikken ble laget av en type kalkstein som man mente kunne fortære likene på kort tid
BETYDNING OG BRUK
monumentalt utstyrt likkiste, især av stein
SITATER
  • Nordens stærke fosterlag, kongens drøm i gjerning prentet, være hædersmonumentet over heltens sarkophag!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 150)
  • den ungdommelige Kristus med bokrullen i hånden fra 300-tallets sarkofager
     (Trond Berg Eriksen Augustin 168 2000)
  • sarkofagen var dekket av friske og halvdøde blomster
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)