Det Norske Akademis Ordbok

sarkasme

sarkasme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sarkasmen, sarkasmer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sarkasmen
ubestemt form flertall
sarkasmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sarka´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk sarcasme, fra gresk sarkasmos, til sarkazein, grunnbetydning 'slite i stykker kjøtt, skjære tenner', avledet av sarx (genitiv sarkos) 'kjøtt'
BETYDNING OG BRUK
1 
hånlig, spottende, spydig ytring
SITATER
  • meer hvast traf aldrig dødens ljaa … end den sarkasm, som spilled paa din tynde mund, Sieyes
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 364)
  • nu sat han i sin amerikanske kontorstol omgit av sin stab og svulmet av leversyke sarkasmer
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 18 1929)
  • de trodde det var et dobbeltbunnet utsagn eller en sprutende sarkasme de ikke ante dybden av
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
2 
bitende, skjærende hån (i ytring)
SITATER
  • helt fra jeg var ung gutt, hadde jeg kommentert stort og smått, ofte med bitende ironi og sarkasme
     (Ingvar Ambjørnsen Fugledansen 209 1995)
  • sarkasmen er ironiens slemme søster
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 169 2024)