Det Norske Akademis Ordbok

sarg

sarg 
substantiv
BØYNINGen; sargen, sarger
UTTALE[sarg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Zarge 'ramme, kant'
BETYDNING OG BRUK
ramme, karm (særlig i overgangen mellom bordben og plate eller stolben og sete)
SITATER
  • de to svære bordene, med sargen slitt av mange slekters føtter
     (Barbra Ring Eldjarstad 24 1931)
  • havvannet skummet faretruende forbi langs sargen i sittebrønnen [i kajakken]
     (Jan Kjærstad Oppdageren 46 1999)
musikk
 sidevegg i instrument, især strengeinstrument
EKSEMPEL
  • banjoens trommeskinn holdes stramt ved hjelp av skruer rundt sargen