Det Norske Akademis Ordbok

sarasener

sarasener 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; saraseneren, sarasenere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
saraseneren
ubestemt form flertall
sarasenere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sarase:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Sarazene og gammelfransk sarrasin, fra middelalderlatin saracenus, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
især i forbindelse med korstogene i middelalderen
 araber
SITATER
  • [Sigurd] har kæmpet for længe mod saracenerne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 175)
  • en tapper engelsk ridder [ble] tat tilfange av sarasenerne i Det hellige land
     (A-magasinet 07.07.1927/24)
  • det tradisjonelle fiendskap mellem kristne og sarasenere
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 55 1938)