santur
substantiv
BØYNINGen; santuren, santurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
santuren
ubestemt form flertall
santurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa´ntur]
ETYMOLOGI
fra arabisk eller persisk
BETYDNING OG BRUK
musikk
strengeinstrument som anslås med hammere, av persisk opphav