Det Norske Akademis Ordbok

sankt

Likt stavede oppslagsord
sankt 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[saŋkt], [saŋt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin sanctus 'hellig', perfektum partisipp av sancire 'hellige'; jf. sakrosankt
BETYDNING OG BRUK
især i helgennavn, vanligvis skrevet med stor forbokstav
 hellig
 | forkortet St.
; jf. sankta
EKSEMPLER
  • Sankt Olav
  • Sankt Sunniva
SITATER
  • i de dage, da vor herre og St. Peder gik og vandrede paa jorden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 91)
  • Gud og Sankt Olaf våger over sin hellige kirke
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 32 1872)
  • Sankt Peder
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 114)
  • sankt Gertruds gyldenglorie
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 145 1873)
  • jf.
     
    st. Nietzsche siger, at en sød sjæl uddrager honning af alt
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 363 (1901))
  • jf.
     
    profan og sankt
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 22 1925)
     | jf. hellig
  • Johannes’ skytsmartyr måtte være Sankt Laurens, han som romerne brente til døde på en grill
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)