Det Norske Akademis Ordbok

sanitet

sanitet 
substantiv
BØYNINGen; saniteten, saniteter
UTTALE[sanite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Sanität, fra latin sanitas 'sunnhet'; jf. fransk sanité
BETYDNING OG BRUK
især som førsteledd i sammensetninger
 forhold som har med helse, hygiene eller sosial velferd å gjøre
SITAT
  • de fleste kvinnene som ble innrullert i de norske kvinnekorpsene, jobbet enten innen administrasjon eller sanitet
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 121 2020)
militærvesen
 institusjon som har oppsyn med den militære hygiene og har ansvaret for behandling av syke og sårede
EKSEMPLER
  • Forsvarets sanitet
  • tjenestegjøre i saniteten