sanitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; saniteten, saniteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
saniteten
ubestemt form flertall
saniteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sanite:´t]
ETYMOLOGI
etter tysk Sanität, fra latin sanitas 'sunnhet'; jf. fransk sanité
BETYDNING OG BRUK
1
især som førsteledd i sammensetninger
forhold som har med helse, hygiene eller sosial velferd
å gjøre
SITAT
-
de fleste kvinnene som ble innrullert i de norske kvinnekorpsene, jobbet enten innen administrasjon eller sanitet(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 121 2020)
2
militærvesen
institusjon som har oppsyn med den militære hygiene og
har ansvaret for behandling av syke og sårede
EKSEMPLER
-
Forsvarets sanitet
-
tjenestegjøre i saniteten