Det Norske Akademis Ordbok

sangviniker

sangviniker 
substantiv
BØYNINGen; sangvinikeren, sangvinikere
UTTALE[saŋvi:´nikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Sanguiniker; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person med sangvinsk temperament
; optimist
SITATER
  • [når man] skal karakterisere solungen, maa man kalde ham livlig, letvint, godhjertet og opvakt, omtrent en sangviniker, men med noget mere tilsætning af energi og udholdenhed, end der i regelen pleier at følge denne slags karakter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 118 1865)
  • av temperament [var Davy] en sangviniker
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 17 1943)