sanga
substantiv
BØYNINGen; sangaen, sangaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sangaen
ubestemt form flertall
sangaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa´ŋga]
ETYMOLOGI
via engelsk sanga, fra amharisk
BETYDNING OG BRUK
zoologi
tamkveg av en østafrikansk rase med store, lyreformede
horn