sandwich
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sandwichen, sandwicher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sandwichen
ubestemt form flertall
sandwicher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sæ´nvitʃ]
ETYMOLOGI
fra engelsk sandwich; etter John Montague, jarl av Sandwich (1718–92),
som spiste (slike) smørbrød ved spillebordet for å slippe å avbryte
spillet
BETYDNING OG BRUK
smørbrød i form av skiver med pålegg imellom
SITATER
-
vil De … sette en særlig raffinert spiss på det hele, så serverer De til disse sandwiches en iskold cocktail(A-magasinet 16.06.1934/15)| fra artikkelen «Sandwich à la Gösta Ekman»
-
vi drakk øl og spiste en sandwich og snakket om Buenos Aires(Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
-
i England serveres teen ofte sammen med små sandwicher med assortert pålegg(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)