sande verb BØYNINGsandet, sandet, sanding preteritum sandet perfektum partisipp sandet verbalsubstantiv sanding UTTALE[sa`n:ə] ETYMOLOGI avledet av sand BETYDNING OG BRUK 1 bestrø med sand ; sandstrø SITAT moren ville spørre hvorfor hun ikke hadde sandet gulvet og hatt på einer (Leif B. Lillegaard Arven 103 1982) 2 i passiv sande(s) til dekke(s) fylle(s) med sand
